OUTFIT: Pink Playsuit

Hei alle sammen, og god fredag! Jeg tenker å starte med å si at jeg i dag gjestesnapper hos Norwegian Bloggers, så hvis du vil følge med på en dag i mitt liv er det bare å legge til “norwegianblogs” på snapchat. Nå skal jeg straks komme meg ut døra for å ta turen ned til byen, hvor jeg skal møte Veronica. Det skal virkelig bli spennende å bli kjent med henne, også må jeg innrømme at jeg gleder meg veldig til starbucks, hihi!

I dag kjørte jeg på med denne playsuiten som jeg kjøpte for litt siden på H&M. Er den ikke fin? I noen lys er den litt gjennomsiktig, men jeg fant ut at hvis jeg noen gang vil bruke den, så kan jeg ikke bry meg så mye om det. Den er heldigvis ikke gjennomsiktig at det gjør noe spesielt. Endelig tar jeg også i bruk disse skoene igjen som kjøpte på Topshop i London i fjor. De er digge å gå i, i tillegg til at de er så fine, herregud!♥

Hva skal dere i dag? 😀

OUTFIT: Blue Silk Skirt

God kveld! Nå sitter jeg her og slapper av og føler meg egentlig helt død. Jeg aner ikke om det er på grunn av varmen eller at jeg sov lite i natt. Jeg er hvertfall helt tung i hodet og vurderer om jeg skal holde meg hjemme eller dra på trening. Det hjelper noen ganger, i tillegg til at det ofte er litt friskere luft der, noe som er litt rart ettersom det er et treningssenter, haha! Det mest fristende akkurat nå er vel egentlig å bade, og det er jeg vel ikke akkurat alene om?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Idag har jeg vært med Ingvild og Line i Oslo for å ta bilder til MOO Norway. Ingvild er ansvarlig for MOO sin facebook- og instagramprofil, og ettersom hun poster der hver dag trenger hun åpenbart en del bilder. Derfor vandret vi fra den ene fargerike veggen til den andre, prøvde oss frem med ulike kombinasjoner av vesker og type bilder, og gjorde rett og slett så godt vi kunne for å være naturlige på bildene, ettersom det er det designeren liker. Følg gjerne MOO på instagram HER og på facebook HER.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan har deres dag vært? 😀

SOMMERENS FØRSTE…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei fininger! Det er så koselig å fortsatt få meldinger på innlegget jeg skrev om mamma forrige uke. Kan ikke tro at selv folk jeg ikke kjenner kan vise at de bryr seg, det betyr så mye! Så igjen; tusen takk♥

I går var jeg på sommerens første gåtur i norsk natur! Har selvfølgelig vært på noen gå- og joggeturer ute tidligere også, men dette ble en skikkelig tur som dere kanskje ser på bildene. Vi gikk opp et sted som kalles Kjøsterudjuvet som fører oss opp til Gamledammen. I Kjøsterudjuvet blir det selvfølgelig mye hopping fra stein til stein, og vi gikk ganske radig oppover hele veien, så jeg merker det godt i beina i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da vi kom opp til Gamledammen satte vi oss ned på en benk og koste oss med litt kjeks og drikke. Tre av oss tok oss en dukkert i vannet – ganske kaldt men også veldig avkjølende med tanke på at varmen er tilbake for fullt nå. Etter å ha slappet av en liten stund tok vi turen ned Aronsbakken som også er rett ved siden av Gamledammen. Det ble altså en tre timers lang tur ute med fem fine venner, koselig♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er utrolig deilig og beroligende med en gåtur i skog og mark – spesielt i et juv hvor det er såpass frisk luft. Jeg liker meg stort sett ikke i skog og mark når det blir for mye av det, men så lenge det er ganske åpent, kun er en liten tur og stille og rolig, så trives jeg ganske godt! Ekstra koselig blir det jo å dele opplevelsen med noen man er glad i, selv om det ofte kan være deilig å ta seg en tur alene med sine egne tanker også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er du glad i å gå tur?

UKAS PLANER: Fotografering, trening, party++

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En litt forsinka “Ukas planer”. Denne uka har jeg faktisk en del jeg skal gjøre, så jeg tenkte kanskje det var gøy å dele litt med dere♥

MANDAG:
Lagde en sjokoladekake med mindre sukker (oppskrift her) og spilte Playstation 1 og Wii med ei god venninne – så sykt gøy!
TRENING: Bein og skuldre.

TIRSDAG:
Rydde hjemme og slappe av.
TRENING: Gå opp kjøsterudjuvet med Lars og 4 venner. Et par år siden sist jeg gikk opp der nå, så det blir moro♥

ONSDAG:
Møte Ingvild og Line som jeg kjenner fra INSP i Oslo for å ta noen bilder til Moo Norway, et veskemerke vi i INSP besøkte en gang! Gleder meg 🙂
TRENING: Biceps, mage og litt kondisjon (tror jeg, hehe).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

TORSDAG:
Filme enda en sminkevideo til instagrammen min (@vildesinspiration) og forhåpentligvis få publisert den!
TRENING: Min faste BodyPump-time på SATS Base.

FREDAG:
Møte ei som også blogger, Veronica Aass. Hun tok kontakt med meg i dag og lurte på om vi skulle møtes til en kaffe, bare for å snakke om blogg, foto, mote og litt felles interesser som vi har. Alltid hyggelig å møte nye folk så jeg gleder meg!

LØRDAG:
Tropical Party hos en av kompisene mine! Her kommer det både kjente og ukjente folk så det skal bli moro med en skikkelig sommerfest 😀

SØNDAG:
Møte tre venninner – to av dem ser jeg stadig vekk mens hun ene møter jeg nesten aldri, så det skal bli utrolig koselig å møtes igjen og catche up!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skal dere noe spesielt denne uka? 😀

SJOKOLADEKAKE PÅ 20 MINUTTER!

KUN 5 INGREDIENSER, MINDRE SUKKER

God kveld dere! I dag tenkte jeg å dele enda en godbit med dere med mindre sukker. Selvfølgelig skal det være lov å spise vanlig sjokoladekake/brownies med god samvittighet også, men jeg synes det er moro å prøve ut oppskrifter med mindre sukker også, med tanke på hvor mye sukker mange av oss, inkludert meg, får i oss ellers. Denne sjokoladekake smakte faktisk godt! Ikke like fantastisk som de med masse sukker, men overraskende godt og absolutt verdt å prøve om du har lyst på sjokolade, men ønsker å bruke færre ingredienser eller spise mindre sukker.

Du trenger (2-3 porsjoner):
2 egg
1 ss honning
150 gram mørk sjokolade
45 gram havremel/sammalt grovt hvetemel
1/2 ts salt

Fremgangsmåte:
Smelt sjokoladen og avkjøl. Bland sammen egg, honning og sjokolade og visp sammen. Vend inn det tørre og bland godt sammen. Stekes på 180 grader i 10-15 minutter – følg med. La kaken avkjøles litt før servering. Superdigg med is og jordbær!

Kommer du til å prøve denne? 😀

SANKTHANSAFTEN 2018

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heii! Hvordan var deres sankthansaften? Jeg fikk hvertfall sett mitt første sankthansbål, haha! Fyttirakkern så varmt det var rundt der – ikke at det kom som et stort sjokk, men det var hvertfall moro å få med seg 😀 Som dere ser var det ikke store sankthansbålet da dette ble tent på en liten plass like ved der bestevenninna mi bor, hvor vi altså hadde vår lille sankthansfest. Det ble også halvveis bursdagsfeiring for Ingeborg, ettersom hun har bursdag på den lyseste dagen i året, så vi koste oss også stort med gulrotkake!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi var sju stykker i går som samlet oss sammen, spiste litt tapas, drakk, spilte politisk ukorrekt med bilder (som jeg forresten vant) og hadde noen drikkeleker. Det ble en veldig morsom og koselig kveld, hvis man ser bort i fra den halvtimen jeg måtte trekke meg tilbake fordi jeg ble skikkelig kvalm. Noen ganger kan heldigvis litt vann og ro gjøre underverker, haha! Nedenfor ser dere det fine bursdagsbarnet↓

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lars og jeg dro ikke hjem før i to-tiden, men akkurat i det øyeblikket vi skulle sette oss inn i bilen ringer broren til Lars og lurer på om vi kan kjøre noen venner av han hjem. Så da tok det plutselig enda lenger tid, og da vi kom fram til huset de skulle hentes i, popper plutselig Kristin som jeg kjenner fra INSP opp! Utrolig hvor liten verden kan være innimellom, men det er kanskje ikke sjokkerende ettersom hun bor i Asker, hvor også festen også var, hihi. Vi fikk hvertfall kjørt alle hjem, og klokka tre kom endelig Lars og jeg oss hjem også.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva gjorde dere igår?

OUTFIT: Orange Wall

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hey’ooo og god lørdag alle sammen! I skrivende øyeblikk prøver jeg å få Lars til å stå opp så vi kan spise frokost sammen – ja, jeg vet at klokka er halv ett, haha! I dag skal vi på sankthansfest sammen med noen venner, kan ikke tro at det er sankthansaften allerede??? Uansett blir det nok første gang jeg faktsk ser et ordentlig sankthansbål, noe som er litt flaut å innrømme. Da jeg var liten var jeg alltid med mamma, pappa, broren min og noen venner av foreldrene mine på en strand til langt ut på natt, og etter det har det egentlig aldri blitt noe ordentlig feiring.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går gikk jeg og venninna mi, Vicky, ned til byen for å kikke litt. Jeg fikk tilfeldigvis med meg noen godbiter hjem som jeg bare “måtte” ha – et skjørt, en denim-shorts, en kjole og en enkel hvit topp. Det var nemlig 3 for 2 på salgsvarer på Bik Bok, så da jeg hadde funnet to ting kunne jeg like gjerne ta med en ting til gratis. Gleder meg skikkelig til å bruke det jeg kjøpte! Kanskje dere vil få en sneak peek på instastory?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva skal dere gjøre i dag? 😀

DERE ER SÅ FANTASTISKE!

Altså jeg har ikke ord for all den kjærligheten dere har vist de siste dagene! All den omtanken jeg får gjennom ordene dere har skrevet og hjertene dere har sendt til meg etter onsdagens innlegg – er det virkelig mulig? Mennesker jeg ikke trodde kom til å bry seg noe særlig tar seg plutselig tid til å skrive noen ord til meg og sende meg gode tanker. Jeg kunne ikke vært mer rørt, lettet og glad for de fine ordene dere skriver til meg. Det er rett og slett inspirerende å lese og det gir meg virkelig troen på det gode i mennesket!

Jeg må bare få dele noen av disse fine ordene her som kommer fra både kjente og fremmede mennesker, dere skal vite at jeg setter stor pris på alle! Jeg kan dessverre ikke ta med alle her, men noen av meldingene har vært så fine at jeg bare må. Det er virkelig ikke lett å vite hva man skal si når noe slikt skjer, så bare det er dere sender et ord eller et hjerte betyr mer enn dere tror♥

Uansett om du har skrevet til meg eller ikke, bare skrevet et par ord eller sendt meg en emoji – det betyr mye! Til alle som bryr seg: TUSEN TAKK♥

SJOKOLADE- OG VANILJEHAVREMUFFINS

Baketorsdag, sa du? Ikke at jeg pleier å bake på torsdager, men nå har jeg skeiet ut med sjokolade eller andre godsaker hver dag over lengre tid, og i dag følte jeg selvfølgelig fortsatt cravingen etter noe digg! I dag fant jeg derimot ut at ovenfor å ta noen sjokoladebiter, skulle jeg prøve meg på noen litt sunnere muffins, nemlig havremuffins. Disse smaker selvfølgelig ikke som vanlig muffins, men ettersom de fortsatt er søte og gode synes jeg de ble en fin erstatning!

Disse er gode som de er, men med brunost er de seriøst himmelske! Jeg synes også det er veldig godt at man blander vaniljerøren og sjokoladerøren sammen, men man kan selvfølgelig også prøve å dele de opp eller bare lage en av dem hvis man ikke har ingrediensene til begge. Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften til bakekona.blogg.no HER, men har gjort noen få justeringer.

Oppskrift på 9 muffins:
Vaniljerøre:
– 50 gram havremel
– 10 gram proteinpulver med vaniljesmak
– 1 ts vaniljepulver
– 1 ss sukker
– 1/2 ts bakepulver
– 1 eggehvite
– 0,7-1dl melk

Sjokoladerøre:
– 50 gram havremel
– 10 gram proteinpulver med sjokoladesmak
– 1 ts kakao
– 1 ss sukker
– 1/2 ts bakepulver
– 1 eggehvite
– 0,7-1dl melk

*Mindre væske gir et mer kompakt resultat.

Fremgangsmåte:
Sett stekeovnen på 175 grader. Bland de tørre ingrediensene til vaniljerøra og sjokoladerøra i hver sin bolle. Tilsett så det fuktige, og rør godt. Legg annenhver gang en skje røre opp i muffinsform. En skje sjokolade, en skje vanilje osv. Bruk helst silikonformer hvis du har det. Jeg brukte vanlig papirformer og for at de ferdigstekte muffinense ikke skulle sette seg fast til formen måtte jeg smøre de godt inn med smør.

Ta en gaffel og rør litt rundt oppi muffinsformene for å fordele vanilje- og sjokoladerøren. Pass på at du ikke rører alt for mye – de skal ikke blandes helt sammen med mindre du ønsker det.

Stek midt i ovnen i 12-15 minutter. Og vipps, så har du noen ferske og saftige muffins til lunsj 😀

Kommer du til å teste ut disse? 😀

4.MAI 2018: DAGEN MAMMA DØDE

Dette er et veldig personlig innlegg for meg. Beklager at det blir litt langt, men det er mye å fortelle. Det tar masse energi og tårer å skrive dette innlegget, men jeg føler også at jeg trenger det. Jeg føler at det blir lettende å dele. I tillegg ønsker jeg at andre der ute som sliter med noe lignende kan slippe å føle seg alene – for det gjør man ofte i en sånn situasjon. Spesielt ettersom dette er noe få snakker om, og det forstår jeg veldig godt. Jeg snakket så og si ikke med noen om dette. Det var enklere å bare la være…. Selv om det ikke er den syke mammaen jeg så det siste året jeg kommer til å huske, blir det mye fokus på det i dette innlegget.

Jeg må få understreke med en gang at det går overraskende bra med meg. Jeg lever livet videre fordi jeg vet det er det mamma vil. Jeg har en fantastisk vennegjeng og en kjempefin familie rundt meg og ja, det går stort sett veldig bra med meg.

Forhistorie.
For ca. ett år siden fikk vi vite at mamma hadde kreft med spredning. Legene visste ikke hvor lenge hun hadde igjen. Jeg ønsker ikke å gå så mye inn på det, men det var hvertfall ikke mulig å bli kvitt. Det kom dessverre ikke som noe stort sjokk, ettersom vi hadde hatt mistankte i flere år. Mamma har alltid hatt legeskrekk, så uansett hva vi sa måtte hun bestemme selv når hun var klar. Mamma lå på sykehuset, var hjemme, på sykehuset, lå på helsehuset i flere måneder og kom hjem igjen 23.desember 2017. Da lå hun i en sykeseng i stua. Vi hadde hjemmesykepleierne (som forresten var helt fantastiske!!!♥) på besøk 4-5 ganger om dagen. Mamma var altså veldig syk, men vi beholdt håpet til siste stund. Hverdagen min gikk så og si som vanlig, men det var veldig slitsomt å se mamma ha det så vondt. Mamma var alltid veldig aktiv, trente så og si hver dag, elsket å høre på musikk og feste, men det siste året så vi veldig lite til det…

4.mai 2018.
Det er fredag. Jeg og klassen skal på klassetur til Oslo. Vi skal på nasjonalmuseet og forsvarsmuseet. Natten hadde egentlig vært ganske ille. Et par dager før hadde mamma blitt lagt inn på sykehuset igjen etter litt over fire måneder hjemme. Pappa hadde sovet over på sykehuset natt til torsdag og sa han ønsket å gjøre det samme natt til fredag. Selv om vi ennå ikke hadde fått noe beskjed om at det gikk mot slutten, hadde jeg en dårlig følelse inni meg. Allikevel hadde jeg fortsatt håp, og jeg trodde faktisk ikke noe ville skje… hvertfall ikke så fort. Rett før jeg la meg begynte jeg å gråte. Masse. Jeg så for meg at pappa skulle ringe mens jeg var på klassetur og fortelle meg at mamma var død. Jeg ringte Lars som fikk roet meg ned. Jeg svettet hele natten, og akkurat klokka tre våkner jeg av at pyntelysene over sengen min faller ned med et stort brak. Jeg fikk sove resten av natten, men ikke godt.

Da jeg våknet på fredag hadde jeg fortsatt en ekkel følelse, men jeg tenkte at jeg bare hadde en dårlig dag. Jeg klarte å holde meg i godt humør som alltid, og akkurat klokka ti fikk jeg og klassen slippe inn på nasjonalmuseet. Da vi hadde vært der inne en time og var kommet til skrik-maleriet tar jeg opp mobilen. Et ubesvart anrop fra pappa og en melding om at jeg må ringe han så fort jeg kan. Pulsen stiger med en gang og jeg skjønner hva som skjer. Ei venninne snakker til meg, men jeg forsvinner helt. Går med korte og raske skritt bort til læreren min som kjenner til situasjonen og sier at jeg må gå med en gang. Veien ut av nasjonalmuseet virker lang. Som uendelige korridorer. Trappene klarer jeg så vidt å komme meg ned av, men i panikk går bare beina mine uten at jeg vet helt hvordan. Da jeg kommer ut ringer jeg pappa. Han forteller meg at det går mot slutten. Jeg får lyst til å kaste mobilen i bakken. Gråte. Rope. Banne. Jeg sier til pappa at livet er jævlig urettferdig og at jeg skal ta første toget fra Nationaltheateret til Drammen.

Jeg tenker positivt og håper jeg rekker fram før det verste skjer. Jeg fokuserer på å ikke knekke sammen – ikke helt ennå. Da jeg kommer på toget møter jeg helt tilfeldig ei god venninne av meg. Dagen før har jeg snakket med henne om at mamma har blitt lagt inn på sykehuset igjen. Jeg knekker sammen og legger hodet på skulderen hennes. Jeg tar meg sammen etter kun noen sekunder for å ikke vekke alt for mye oppsikt på det fulle toget. Venninna mi skjønner hva som skjer, og selv om vi nesten ikke snakker hele togturen så føler jeg meg rolig med henne ved siden av meg.

Da vi kommer til Drammen går og løper jeg fort fra togstasjonen til sykehuset, løper opp de 6 etasjene med sikkert 200 i puls fordi jeg er så stressa. Jeg møter pappa med en gang jeg kommer ut døra. Han forteller meg situasjonen og sier at det kan ta timer eller dager før mamma dør. Det eneste vi vet er at hun ligger for døden. På balkongen utenfor møter jeg broren min, gir han en stor klem og gråter. Jeg gråter masse. Jeg føler meg trist, sint og frustrert. Etter en prat med legen går jeg inn til mamma alene. Jeg snakker med henne og forteller hva jeg føler. Selv om jeg ikke får noe respons er jeg sikker på at hun hører meg. Hun er så søt der hun ligger. Så sykt fin, og det at jeg ikke skal få snakke med henne mer knuser hjertet mitt.

Jeg håper virkelig på at det ikke tar alt for lang tid før hun dør så hun skal slippe å lide mer. Så vi slipper å vente alt for lenge. Jeg har sendt melding til alle vennene mine, rett og slett fordi det for meg var enklere å få sagt det med en gang. Flere av dem visste ikke om mammas sykdom engang, ettersom jeg så og si ikke snakket om det med noen. Jeg sitter i korridoren. Pappa, tante og bestemor sitter inne hos mamma. Etter kort tid, kommer plutselig pappa ut til meg og sier: “Da var det over…”. Jeg blir med han inn til mamma. Ser at hun ikke puster. Jeg gråter. Selvfølgelig fordi jeg er trist, men faktisk også av lettelse. Endelig slipper hun å ligge i smerter. Endelig slipper jeg å ha angst for at noe skal skje med henne. Endelig får hun fred.

En liten stund senere kommer Lars til sykehuset. Jeg har egentlig ikke så mange ord. Jeg bare gråter, klemmer han og tenker på hvor jævlig urettferdig det er at jeg skal miste mammaen min. Rundt en time etterpå drar vi hjemover. Det er så rart. At mamma ikke skal være der lenger. At jeg ikke skal høre stemmen hennes mer, se henne mer eller skape flere minner med henne. Jeg skjønner det fortsatt ikke. Det er bare så sykt frusterende! Allikevel skjer det faktisk fine ting rundt det også. Familien får et bedre samhold. Jeg får virkelig kjenne på hvor gode venner jeg har som stiller opp og støtter meg.

Dagen etterpå kommer bestevenninna mi og kjæresten hennes på besøk. De, jeg og Lars tar en tur ut i skogen og jeg har det egentlig allerede mye bedre. Dagene fortsetter og jeg merker at mye av sorgprosessen allerede er gjort. Jeg har rett og slett sørget mens hun var syk, fordi jeg visste at mamma kunne dø når som helst. Allerede tre dager etterpå går jeg på skolen uten problemer. Selvfølgelig tenker jeg litt på det, men dagene går og det er nå snart 7 uker siden det skjedde.

Jeg har lest gjennom dette innlegget mange ganger nå, og på den ene siden har jeg hatt lyst til publisere det med en gang. På den andre siden har jeg ventet fordi det føles så mye mer ekte når man deler det med så mange. Nå må jeg bare gjøre det, og dere skal vite at jeg setter skikkelig stor pris på alle meldinger og all omtanke. Se så sykt nydelig mammaen min er!

Folk sier de ikke kan forestille seg hva jeg går igjennom – noe de heller ikke skal. Men jeg har det faktisk ganske fint. Selvfølgelig knekker jeg sammen innimellom, gråter og blir sur over hvorfor livet skal være sånn. Men det minner meg egentlig bare på hvor viktig det er å leve livet. At vi ikke har noen garanti. Vi må faktisk leve her og nå, og jeg skal faktisk fortsette å leve selv om mamma er borte. Jeg har nemlig livet mamma alltid ønsket seg, men aldri fikk. Jeg skal leve det for henne, med henne, huske de sykt godt minnene, huske hvor fantastisk hun var og hvor mye hun har inspirert meg. Hun støttet meg alltid, leste bloggen min og sa de rette tingene når noen hadde sagt noe negativt til meg. Fy faen så urettferdig, men min optimisme fortsetter å blomstre og jeg har ikke tenkt til å miste meg selv!

Hvis noen har opplevd eller opplever noe lignende eller bare ønsker å prate, er det bare å sende en mail til meg på [email protected] eller på instagrammen min @vildesinspiration